Klasseledelse og relasjonen lærer-elev.

Den norske skolen har gjennom historien utviklet seg i takt med samfunnet. I dag skal eleven stå i sentrum for undervisningen og kunnskapen skal bygges ut fra elevens forutsetninger. Elevenes psykososiale hverdag er definert inn som en del av den generelle delen av læreplanen fra utdanningsdirektoratet (udir.no). Elevenes mangfold skal også ivaretas. Elevene skal bli sett som individer og oppleve deltagelse og mestring. I tråd med læringsplakaten skal de oppnå utvikling både faglig og på det personlige planet (udir.no).

Som PPU student, uten arbeidserfaring som lærer, har jeg lært mye om relasjonsledelse i klasserommet gjennom praksisperiodene. Jeg vil her se litt nærmere på elevsamtalen som et middel for å skape gode relasjoner og bedre læringsmiljøet i klassen.

Læreren defineres i læringsplakaten (udir.no) som lederen i klasserommet. Skolekulturen, normer ved skolen og felles retningslinjer fra skoleledelsen vil være medvirkende, men i den enkelte klasseromsituasjonen er det læreren som er klassens leder og har ansvaret.

Hvordan skape et godt klassemiljø – både for læring og sosial tilhørighet?

Hattie (Hattie, J. (2009): Visible learning), her gjengitt av Inger Bergkastet, under Konferansen ”Bedre læringsmiljø” Utdanningsdirektoratet 2011, konkluderer i sine metastudier med at læreren er den viktigste enkeltfaktor som påvirker elevenes læring gjennom:

• Klasseledelse
• Relasjon lærer/elev
• Positiv, støttende og konstruktive tilbakemeldinger og kommunikasjon
• Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning

Bergkastet m.fl. utdyper i sin håndbok: «Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse» dette temaet. Her beskrives situasjonen i klasserommet ved hjelp av åtte metoder, figur 1. Læreren må bruke disse åtte metodene som verktøy til å jobbe med klasseledelsen for å optimalisere læringsmiljøet. Sentralt i alle de åtte verktøyene er at lærer må skape god kontakt med elevene og bygge et tillitsforhold.

Figur 1, verktøykassen, hentet fra Bergkastet m.fl, 2oo9, s.26

Et av verktøyene er elevsamtalen. Denne blir beskrevet både som formelle samtaler etter en oppsatt plan og som uformelle, daglige, korte møter mellom lærer og elev Bergkastet m.fl. 2009 s.127 og 131). Det vesentlige med disse samtalene er å gi eleven en bekreftelse på at de er sett som individer og at deres arbeidsinnsats er meningsfull.

Min erfaring med elevsamtalen i relasjonsorientert klasseledelse.

Klassene jeg har fulgt i praksis har vært innen yrkesfaglig studieretning. Flere av elevene bærer med seg dårlige erfaringer fra tidligere skoleslag, særlig teoriundervisning kan være utfordrende. Mange av elevene trives likevel veldig godt og viser seg flinke i praktisk arbeid i praksisperiodene. I min fagretning er det derfor stort fokus på å hjelpe elevene til å fullføre skolen til tross for at det i denne yrkesfaglige utdanningen er fokus på teoretisk kunnskap og refleksjonsevne (Læreplanen i felles programfag Vg2, udir.no)

I min skole og klasse er det et helt tydelig mål at alle elevene skal sees og følges opp som individer. Skolen stiller krav til at det gjennomføres formelle elevsamtaler allerede i løpet av de tre første skoledagene, da som trekantsamtale med foresatte, elev og lærer. Målsettingen er at lærer blir kjent med elev/foresatte og får informasjon om spesielle tilretteleggingsbehov. Samtalen følges opp med formaliserte elevsamtaler både ved midten av terminen og ved terminslutt. Disse er ikke evalueringsamtaler av elevens fremgang og faglige prestasjoner. De er derimot en arena der eleven kan formidle sine behov, slik at lærer og elev i fellesskap kan reflektere rundt hvordan undervisningen fungerer i forhold elevens utvikling. På denne måten må eleven også være bevisst sin egen deltagelse i læringsprosessen, slik Bergkastet m.fl, 2009 beskriver i sin håndbok, s 129.

Læreren, i min klasse, har også stort fokus på å følge opp hver elev individuelt. Det foregår en kontinuerlig prosess med uformelle korte elevsamtaler. Ved hjelp av trekantsamtalen i starten av skoleåret, har læreren raskt blitt godt kjent med elevene. Hun vet litt om interesser og kan lett følge opp med dagligdagse samtaler (Bergkastet m.fl. 2009, s.24). Læreren er interessert i elevene og alltid åpen for deres initiativ til samtale. Læreren er også årvåken og følger med på dagsformen og arbeidsvanene til elevene. Ved endringer er lærer raskt ut med å rydde plass til en «5 minutters samtale». Gjennom at lærer på forhånd har gjort seg kjent med hjemmesituasjonen og andre forhold som kan ta fokus og krefter vekk fra skolearbeidet, ser det ut til at det er lett for elevene å ta kontakt med lærer når behov melder seg. På denne måten fanger lærer raskt opp utfordringer elevene møter også utenom skolesituasjonen.

Jeg opplever at lærerens utrettelige jobb på dette området viser seg i et unikt tillitsforhold mellom lærer og elev. Det skapes et forhold der eleven gradvis forstår at lærer sin største interesse er å hjelpe eleven frem og gjennom skolen. Gjennom dette tillitsforholdet blir det lettere for lærer både å veilede og stille krav til eleven. I dette gjensidige tillitsforholdet må eleven ta sitt ansvar både i forhold til atferd i klasserommet og faglig engasjement. For meg ser det også ut til at dette tillitsforholdet skaper tryggheten som skal til for at en del elever møter opp på skolen.

Læreren benytter seg også av den uformelle elevsamtalen ved korrigering av uønsket atferd. Det forventes at eleven følger klassens regler. Men i situasjoner der det er nødvendig å korrigere av atferd, gjøres dette som en liten uformell samtale så raskt som mulig. Samtalen bærer preg av å være en påminnelse om klassereglene og at lærer har notert seg atferden med henvendelse til elevens egen refleksjon angående situasjonen. Jeg observerer at dette har god effekt på eleven. Det ser ut til eleven føler seg tatt på alvor og ansvarliggjort når vurdering av egen atferd etterspørres. Eleven taper heller ikke ansikt overfor medelever når korrigeringen gjøres på tomannshånd, i stedet for som «uthenging» i plenum. I tillegg skapes ikke den negative stemningen i klasserommet som ofte oppstår hvis lærer bruker fellesskapets tid til å fokusere på uønsket atferd.

Elevsamtalen brukes også hyppig som oppfølging på faglige prestasjoner. De fleste innleveringer og skriftlige tilbakemeldinger følges opp i en elevsamtale. Slik kan lærer hjelpe eleven med å forstå sine faglige prestasjoner og reflektere over videre utvikling.

OPPSUMMERING

Jeg har gjennom dette innlegget sett på hvordan individuell oppfølging gjennom elevsamtaler kan brukes bevisst som virkemiddel i relasjonsledelse i klasserommet. Det gode tillitsforholdet mellom lærer og elever, jeg har sett i min praksis, utvikles gjennom bevisst og målrettet jobbing fra lærer sin side. Den tryggheten tillitsforholdet skaper blir en stor hjelp for eleven i skolehverdagen, i praksisperiodene elevene skal fullføre men ikke minst i forhold til egen modning både faglig og på det mentale planet.

Kildeliste:

Bergkastet, I., Dahl, L. & Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter: En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget

Inger Bergkastet, under Konferansen ”Bedre læringsmiljø” Utdanningsdirektoratet 2011: http://www.udir.no/Upload/Laringsmiljo/Konferanser/Bedre_laringsmiljo_konferanse_Hamar_Ingrid_Bergkastet.pdf

Den generelle del av læreplanen: http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/

Læringsplakaten: http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/?read=1

Læreplanen i felles programfag Vg2: http://www.udir.no/kl06/HEA2-01/